– Ytringsfrihet er en menneskerett og en grunnmur for demokratiet. Samtidig ser vi at forfattere angripes både fra myndigheter og grupperinger, strukturelt og med fysisk vold. Litteraturhuset ville løfte problemene ytringsfriheten møter fra et forfatterperspektiv. Vi har derfor brukt det internasjonale nettverket vårt til å få dyktige stemmer fra land som på ulikt vis møter disse barrierene til å reflektere over ytringsfrihetens trusler og utfordringer, sier Susanne Kaluza, leder ved Stiftelsen Litteraturhuset.

I antologien Hviskinger og skrik presenteres seks tekster som gjennom ulike sjangre, prosa, poesi og essayistikk, setter ord på hva ytringsfrihet betyr, og på hvilke måter den har vært og fremdeles er under press. Bidragsyterne er Iryna Tsilyk fra Ukraina, Joyce Carol Oates fra USA, Maneo Mohale fra Sør-Afrika, Fatemeh Ekhtesari fra Iran, Ahmet Altan fra Tyrkia og Thorvald Steen fra Norge. Flere av dem skriver personlig om hvordan de selv har opplevd angrep på egen ytringsfrihet og deres rett til å skrive fritt.

Les antologien her

Ytringsfrihetens rammer og utfordringer i vår tid diskuteres ofte og hyppig i radiodebatter og avisspalter, men hva tenker forfatterne selv? Hvilke perspektiver kan skjønnlitteraturen og sakprosaen gi oss på disse problemstillingene?

– Forfatterne har alle på ulike måter skrevet i mellomrommet mellom lovlig og forbudt, og stått i kampen mot ytre pressgrupper eller myndigheter, ofte med store følger. Både Ahmet Altan og Fatemeh Ekhtesari har mottatt fengselsdommer for litteraturen sin, mens andre, som Iryna Tsilyk, har opplevd å få morsmålet sitt forsøkt hvisket ut av en større statsmakt. Andre har måttet ta opp kampen for andres frihet til å skrive, som Thorvald Steen og Joyce Carol Oates, som begge har vært aktive forkjempere for den frie litteraturen verden over, sier Susanne Kaluza.

For at så mange som mulig skal få mulighet til å lese og reflektere over verdien av ytringsfrihet og hvordan den trues i dag, tilbyr Litteraturhuset disse nyskrevne skjønnlitterære verkene gratis og åpent tilgjengelig for alle på en dedikert nettside.

– Det er lite unikum at disse forfatterne er samlet i én og samme utgivelse. De er hver og en blant de fremste stemmene i sine respektive språkområder, og unikt posisjonert til å kommentere ytringsfriheten og sine erfaringer med dens begrensninger, sier programmedarbeider Daniel Røkholt ved Stiftelsen Litteraturhuset, som har vært redaktør for antologien.

Bidragsyterne er:

Thorvald Steen, en sentral stemme i norsk samtidslitteratur og en av Norges mest internasjonalt anerkjente forfattere. Siden debuten i 1983 har han utgitt en lang rekke romaner, novellesamlinger, diktsamlinger, barnebøker, sakprosabøker og dramatikk, har blitt oversatt til 29 språk og mottatt en mengde priser. Steen har også vært en aktiv forkjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter, blant annet som styremedlem i PEN International sin fredskomité.

Fatemeh Ekhtesari, iransk poet, redaktør og menneskerettsaktivist. Hun kom til Lillehammer som fribyforfatter i 2017, etter å ha blitt dømt til 99 piskeslag og 11 års fengsel for blasfemi og «forseelser mot den iranske stat». Diktene hennes har ofte en politisk brodd, der hun tar opp temaer som ytringsfrihet og kvinners levekår. Ekhtesari er utdannet jordmor, og lyrikken hennes dreier seg ofte rundt fødsel, graviditet og abort. Siden 2019 er flere av diktene hennes tilgjengeliggjort på norsk, i samlinger oversatt av Nina Zandjani, Mohammad Izadi og Johanne Fronth-Nygren.

Ahmet Altan, profilert tyrkisk kommentator, avisredaktør og forfatter, og et symbol på kampen for demokrati og ytringsfrihet i Tyrkia. Ved siden av karrieren som journalist, har han utgitt 16 romaner og essaysamlinger, flere av dem bannlyst i hjemlandet. Han har over hundre ganger blitt stilt for retten for tekstene sine, og i 2018 ble han dømt til fengsel på livstid for «oppvigleri». Enkelte av bøkene hans er oversatt til norsk av blant andre Alf Storrud og Gunvald Axner Ims.

Maneo Mohale, poet, skribent og redaktør fra Sør-Afrika. Hen har skrevet for publikasjoner som Jalada, Prufrock, The Mail & Guardian og Bitch Media. Mohale har studert historie og internasjonale studier ved universitetet British Columbia, og særlig sett på temaer som rase, språk og media i apartheidstaten. I 2019 kom Mohales debutbok, diktsamlingen Everything is a Deadly Flower ut på forlaget uHlanga. Boka ble nominert til Ingrid Jonker Poetry Prize, og vant Glenna Luschei-prisen for afrikansk poesi.

Iryna Tsilyk, ukrainsk filmskaper, poet og forfatter. Hun fikk sitt gjennombrudd som regissør med den prisvinnende dokumentarfilmen The Earth is Blue as an Orange, om en families prøvelser under den russiske okkupasjonen av Donetsk som begynte i 2014. Siden krigens inntog har Tsilyk fortsatt med litteraturlesninger, filminnspillinger og workshops for barn, også i frontlinjeområdene, noe hennes seneste utgivelser reflekterer. Hun gjestet Litteraturhuset i mars 2023, og like etter ble hun tildelt den høythengende Sjevtsjenko-prisen i hjemlandet.

Joyce Carol Oates, en av USAs mest sentrale forfattere. I snart 60 år har hun utgitt prisvinnende romaner, novellesamlinger, lyrikksamlinger og essays, og har gjennom litteraturen hennes kastet lys på noen av det amerikanske samfunnets mørkeste sider. Utenom forfatterskapet hennes er hun også en aktiv samfunnsdebattant og forsvarer av forfatterens rett til å skrive utforskende og utfordrende. Flere av bøkene hennes finnes på norsk, oversatt av blant andre Tone Formo og Bente Klinge, sist romanen de der på Pax forlag.


– Valget av bidragsytere dekker et bredt litteraturfelt, fra essayistisk sakprosa til poesi og romaner, og er originalt skrevet på norsk, engelsk, tyrkisk, ukrainsk og persisk. Med hjelp fra noen av våre beste oversettere, kan vi presentere de nyskrevne tekstene i norsk språkdrakt, sier Røkholt.

Stiftelsen Litteraturhuset lager også et undervisningsopplegg knyttet til antologien. Dette vil distribueres til ungdoms- og videregående skoler i hele landet som en del av prosjektet «Hatprat – Hva gjør vi?» Påmeldte skoler får for- og etterarbeid og en sceneproduksjon i tillegg til mulige fordypningsoppgaver, inkludert undervisningsopplegget knyttet til Hviskinger og skrik.

– Tekstene holder skyhøyt nivå, og vi er voldsomt fornøyde med helheten, sier Røkholt. Noen er rystende, andre er undrende og ettertenksomme, alle er personlige og kraftfulle. Essayet til Joyce Carol Oates har allerede funnet veien til Morgenbladet, der en forkortet versjon står på trykk i ukens avis. Dette er forfattere av ypperste rang, der noen er kjente for norske lesere fra før, mens andre venter på sin første norske oversettelse. Nå har de fått det.

Les antologien her