[Hele Norge, 1994]: Staten har nettopp gitt nordmenn en ekstra vinterferieuke. Det er olympiske leker og folkefest. Folk slår floke, fordøyer kvikklunsjer og tenker på hvor typisk norsk det er å være best.
[Samtidig, et annet sted]: Sarajevo går inn i sitt tredje år med beleiring og TV-tittere verden over har gått lei av hele konflikten. I Rwanda har det lenge varslede folkemordet satt i gang for fullt og i Groznyj sitter en familie i leiligheten sin og venter på at russerne skal angripe dem en gang for alle.
Johan Harstads Brageprisnominerte skuespill Osv. er en nådeløs skildring av alt som går galt i verden mens nordmenn flest heier frem de rødkledde og sin egen selvfølelse i skiløypa, mens Tonya Harding får problemer med skøytene sine, og nittifem millioner følger politiets biljakt på O. J. Simpson på TV. Det handler om verdens kriger fra Vietnam til Afghanistan. Det handler om hvordan menneskene dreper hverandre i selvrettferdighetens navn. Og det handler om at det aldri tar slutt.
Harstad møter først forfatterkollega John Erik Riley til samtale om stykket og hvordan man skriver om krig. Deretter snur han stolen og stiller selv spørsmålene: Har FN utspilt sin rolle i verdens konflikter? Hvor blir det av menneskets medmenneskelighet når det røyner på? Og hvordan henger det hele egentlig sammen?
Vi har invitert krigsreporter Sigurd Falkenberg Mikkelsen, menneskerettighetsforsker Cecilie Hellestveit, psykiater og ekspert på krigstraumer Jone Schancke Olsen og feltprest Tor Arne Berntsen, som alle har bred erfaring og kunnskap om mennesker i krig. Sammen forsøker de å svare på noen av de mange spørsmålene Harstad selv stilte seg under arbeidet med stykket. Opplesning fra Osv. ved skuespiller Anders T. Andersen.
[I 2009 var Johan Harstad ansatt som historiens første husdramatiker på Nationaltheatret. Der skrev han Osv. – et teaterstykke på åtte timer hvor jungler raskt og plutselig vokser fram og sceneskiftene er like hyppige som i en HBOserie.]
Singelkutt: Cecilie Løveid
Etter arrangementet er det Onsdagskjeller med egen bar, spill, bøker og musikk i Kjelleren.
Wergeland Litteraturhuset Johan Harstad om krig, nittennittifire og menneskets manglende medfølelse