Bidragsytere er Jeremy Deller, Elle-Mie Ejdrup Hansen, Fabian Wahl Sandvold, Ingeborg Hjorth, Mathias Danbolt, Mari Magnus og Trude Schjelderup Iversen.
Program:
- 12.00
Introduksjon til Memorials and Society og dagens program av Trude Schjelderup Iversen - 12.15
Eie-Mie Ejdrup Hansen i samtale med Mathias Danbolt - 13.00
Fabian Wahl Sandvold i samtale med Ingeborg Hjort - 13.40 – 14:10 Lunsj
- 14:10
Jeremy Deller - 15.00
Mari Magnus om konkurransen om 22. juli minnestedet - 15:15 - 16:00
Programmet avsluttes.
Det er mulighet til å bli igjen og snakke med KORO og bidragsyterne om dagens program og andre spørsmål knyttet til minnesteder.
Hvordan dannes kollektive fortellinger og hvilken rolle spiller kunst i dette?
I 2016, i forbindelse med hundreårsmarkeringen for første verdenskrig, ble Jeremy Deller invitert til å utvikle et kunstprosjekt. I samarbeid med Rufus Norris, kunstnerisk leder ved det britiske National Theatre, utviklet og gjennomførte han det omfattende kunstprosjektet/ minneverket We’re here because we’re here. De inviterte 1400 frivillige til å ikle seg britisk uniform fra første verdenskrig for å gå rundt i gatene over hele Storbrittania i løpet av én dag. De skulle ikke snakke, men delte ut visittkort med navnet på en som døde 1. juli 1916 i det katastrofale slaget om Somme, i Nord-Frankrike. Med sin flyktige karakter, anses performancen som banebrytende for hvordan minneverk kan skapes og virke i det offentlige, og hvordan kollektive historier kan aktiviseres og formidles.
Ti år etter 22. juli viste undersøkelser at en dominerende fortelling om 22. juli hadde fått fotfeste; den såkalte demokratifortellingen som gikk ut på at alle ble rammet, overskygget at terroren var rettet mot AUF og Arbeiderpartiet. Fabian Wahl Sandvold i AUF samtaler med forsker Ingeborg Hjort om hvordan masternarrativer får sette seg og hvordan kunst og minnesteder kan spille en korrigerende rolle.Et annet verk som problematiserer minner og kollektive historier er Elle-Mie Ejdrup Hansen Linien-Lyset fra 1995, et performativt fredsmonument som ble satt opp i Danmark forbindelse med 50-årsmarkeringen for andre verdenskrigs slutt. Verket besto av en linje i grønt lys som strakte seg over 532 kilometer mellom 6000 bunkere som tyskerne fikk den danske regjering til å oppføre under krigen. Linien – Lyset varte bare 2 timer, men ble besøkt av 500 000 personer. Verket fikk mye oppmerksomhet og skapte mye debatt i offentligheten knyttet til spørsmål om hvilke fortellinger fra andre verdenskrig vi glemmer og hvilke vi husker, og hvordan vi husker dem. Ejdrup Hansen vil fortelle om kunstprosjektet i samtale med kunsthistorieprofessor Mathias Danbolt og belyse hvordan myter og fiksjon kan glorifisere en nasjonal selvforståelse, og hvordan erindring både relater seg til fortid og fremtid, og er åpen for andre fortolkninger.
Om bidragsyterne:
Jeremy Deller (f. 1966, London, UK) bor og jobber i London. Han har studert ved the Courtauld Institute of Art, London (1988) og the University of Sussex, Brighton (1992).
I 2004 mottok Deller den prestisjefulle Turnerprisen for verket “Memory Bucket og han representerte Storbritannia på den 55 Veneziabiennalen i 2013. Han hast vist verkene sine i en rekke ledende museer og biennaler, blant annet, São Paolo Biennalen, São Paolo (2010 og 2016), University Museum of Contemporary Art, (MUAC), Mexico City (2015), Hirschhorn Museum and Sculpture Garden, Washington D.C. (2014); William Morris Gallery, London, Bristol Museum and Art Gallery, Bristol, Turner Contemporary, Margate, Hayward Gallery, London (2012), Wiels Centre for Contemporary Art, Brussels, Institute of Contemporary Art, Philadelphia, and Contemporary Art Museum, St. Louis; Manifesta 9, Waterschei, Genk, Limburg, Belgium (2012); MoMA PS1, New York (2011); The New Museum, New York (2009) the Hammer Museum, Los Angeles, Museum of Contemporary Art, Chicago; og Kunstverein, Munich (2005). Deller begynte å lage kunst på 1990-tallet og har ofte jobbet utenfor konvensjonelle gallerier med konseptuelle, performative og sosiale kunstprosjekter. Deller har laget flere verk som tematiserer minnearbeid, blant det omfattende verket We're Here because we're (2016) som fant sted i løpet av en dag over hele Storbritannia som et performativt verk med rundt 1400 deltagere kledd i militær uniform fra første verdenskrig. Verket ble laget som en hundreårsmarkering for å minnes de nesten 20 000 britiske soldater som omkom 1. juli 1916 under slaget om Somme i Nord-Frankrike, det største enkelttapet i den britiske hæren noensinne. Slaget regnes som en av de største katastrofene i Storbritannias militærhistorie.
Den danske billedkunstner Elle-Mie Ejdrup Hansen (f. 1958) har i mere enn tredve år utforsket kunstens rolle og funksjon i nasjonale og kollektive erindringspraksiser. I 1990 utviklet Ejdrup Hansen konseptet og påbegynte realiseringen av Fredsskulptur 1995, et av de første og største kuratoriske prosjekter for kunst i offentlig rom i Danmark, hvor 22 danske og internasjonale kunstnere utviklet 56 stedsspesifikke kunstverker langs vestkysten som del av markeringen av 50-årsdagen for Danmarks frigjøring fra Tyskland under 2. verdenskrig. Ejdrup Hansens eget bidrag til prosjektet var det monumentale lys- og lydverk, Linien-Lyset, som i to timer tegnet en 532 kilometer lang linje i grønt laserlys mellom de 6000 bunkere som tyskerne fikk den danske regjering til å oppføre langs vestkysten fra Skagen i nord til Sild i Nordtyskland i sør som del av Hitlers Atlantvold. Selv om Ejdrup Hansens midlertidige lysverk var tenkt som et performativt fredsmonument, kastet verket bokstavelig talt lys på en del av dansk historie som mange har villet undertrykke eller glemme, nemlig den danske samarbeidspolitikk med tyskerne. Ettersom Linien-Lyset ikke bekreftet et spesifikt bilde av fortiden, men derimot stilte spørsmål til den kollektive erindring om andre verdenskrig i Danmark, møtte verket ekstrem motstand fra flere hold. Mens den danske høyrefløy forsøkte å stoppe prosjektet politisk, oppfordret enkelte krigsveteraner til kollektiv sabotasje av verket. I tiden før og etter oppførelsen av verket i mai 1995 ble det publisert mere enn 6000 artikler om Linien-Lyset i danske aviser, og Ejdrup Hansen ble offer for en politisert ”shitstorm” av en karakter som sjeldent er sett siden. Linien-Lyset står frem som et vesentlig eksempel på kunstens kraft i å utfordre etablerte historiefortellinger og gi plass til nye perspektiver på kollektive erindringsprosesser. Dette er tematikker som Ejdrup Hansen har arbeidet inngående med etterfølgende – en prosess som dokumentarfilmregissør Alexander Lind har portrettert i filmen Lyset (2023).
Fabian Wahl Sandvold (f. 2000) studerer til en bachelorgrad i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Ved siden av studiene representerer han Arbeiderpartiet i Vestfold fylkesting, og arbeider som prosjektrådgiver i Wayback, Livet etter soning. Siden 2022 har han sittet i AUFs sentralstyre, der han blant annet leder AUFs 22. juli-utvalg. Utvalget har i oppgave å forvalte arven etter 22. juli i organisasjonen, skolere tillitsvalgte og bistå sentralstyret i spørsmål om 22. juli. Wahl Sandvold er medlem av juryen for det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet.
Ingeborg Hjorth (f. 1977) er kunsthistoriker og arbeider som faglig leder ved Falstadsenteret. Hun er førstekonservator NMF og har doktorgrad fra NTNU (2020) på en avhandling om den nasjonale minnestedsprosessen etter 22. juli 2011. Ved Falstadsenteret har hun deltatt i utvikling av en rekke utstillinger, nettressurser og kunstprosjekter, og vært sentral i utviklingen av minnestedet Falstad siden 2007. Hjorth bidro også i etableringen av 22. julisenteret i Oslo i 2015. Hennes faglige interesser omfatter minnekultur, minnepolitikk, estetikk, historiedidaktikk og museologi. Hjort er medlem av juryen for det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet.Mathias Danbolt (f. 1983) er en norsk kunsthistoriker som forsker i kontaktsonene mellom kunsthistorie og kolonihistorie i en nordisk kontekst, med fokus på erindringspolitikk, minnekultur og monumenter i offentlig rom. I de siste årene har Danbolt ledet flere større kollektive forskningsprosjekteter som på fra forskjellige perspektiver har undersøkt kolonialismens ettervirkninger i kunst og kulturfeltet, så som “Okta: Kunst og sosiale fellesskap i Sápmi” (2019-2022), ”The Art of Nordic Colonialism: Writing Transcultural Art Histories” (2019-2023) og ”Moving Monuments: The Material Life of Sculpture from the Danish Colonial Era” (2022-25). Danbolt er professor i kunsthistorie ved Københavns Universitet. Danbolt er medlem av juryen for det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet.Mari Magnus er prosjektleder i KORO med ansvar for nasjonalt minnested etter 22. juli i regjeringskvartalet. Hun var prosjektleder for det nasjonale minnestedet ved Utøyakaia fra 2017, fram til reguleringsplanen var vedtatt. Magnus er utdannet landskapsarkitekt og har jobbet med prosjektering, kommunal planlegging, by- og stedsutvikling, statlige byggeprosjekter, medvirkning og brukerprosesser.
Trude Schjelderup Iversen (f. 1974) er seniorkurator i KORO og doktorand i kunstteori ved Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som kurator siden 2001, blant annet som leder i UKS (Unge kunstneres samfund) og ved Center for Curatorial Studies ved Bard College i New York. Schjelderup Iversen har publisert fagartikler i en rekke norske og internasjonale antologier, kataloger og bøker om samtidskunst. Egne bøker inkluderer The New Administration of Aesthetics (ed. 2007) og Materialets tale (ed. 2018). Hun er ansvarlig for KOROs utdanningsmodul Kuratorpraksis + det offentlige rom, et kuratorfaglig fordypningsprogram som siden 2018 har samarbeidet med internasjonale utdanningsinstitusjoner som University of Southern California og Københavns universitet. Schjelderup Iversen er medlem av juryen for det nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet.
