FNs Havpanel legger vekt på oppdrettsnæringens viktige rolle for bedre matsikkerhet, og i Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken heter det:
«Vi vil (…) styrkje den norske innsatsen innanfor småskalaakvakultur og tilhøyrande verdikjeder, mellom anna gjennom auka samarbeid med og involvering av norsk næringsliv og norske kompetansemiljø. I dette arbeidet vil Noreg fremje rettane til og vilkåra for kvinnelege småskalaprodusentar av mat (…) særleg retta mot tilgang til innsatsfaktorar, finansiering og tilpassa teknologi.»
Videre i Norads bistandsprogram «Fisk for utvikling» heter det at til tross for at artene i norsk akvakultur ikke er relevante, øker interessen fra utviklingsland som ønsker hjelp til å etablere en egen oppdrettsindustri. Og Norge skal, ifølge Norad, bistå med kompetanse blant annet på forskningsmetoder, genetikk og fôr-utvikling.
I dette seminaret spør vi om norsk oppdrett og fôrproduksjon kan bidra positivt til global matsikkerhet. Hva er i så fall overføringsverdiene?
Som nevnt over er laks og andre arter fra norsk fiskeoppdrett lite relevante i en global matsikkerhetssammenheng, men kan norsk oppdrett være relevant på andre måter når det gjelder fôr og annen organisering av oppdrettsnæringen?
Foregår slikt samarbeid først og fremst gjennom forskning, bistandsorganisasjoner og på myndighetsnivå, eller er dette områder som også norsk oppdrettsnæring og fôrprodusenter er eller ønsker å være involverte i?
I tilfelle, på hvilke måter involveres de og hvilke sosiale, miljømessige eller økonomiske ringvirkninger kan norsk bistand og samarbeid med andre lands oppdrettsvirksomhet bidra til?
Vi har invitert representanter fra myndigheter, bistand, næring, organisasjoner og forskning til å dele innsikt og erfaringer om disse temaene.
Se fullt program på nettsiden HER
