Litteratur fra Serbia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina
I år er det tjue år siden Bosniakrigen ble avsluttet. Hva skjer med litteraturen på Balkan? Hvilke forfattere leder an, hva skriver de om og i hvilke sjangre? I løpet fem dager gjør Litteraturhuset denne gangen Balkan. Aleksandar Hemon, Maja Hrgović, Bekim Sejranović og Vladimir Arsenijević. Markante litterære stemmer med ulikelitterære prosjekter. De har røtter i Serbia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina. Hvordan preger dette det de skriver? Hvordan preger krigserfaringene teksten? Og hvordan åpner de rommet slik at de kan skrive også om noe annet enn krig?
Alle arrangementer er gratis og foregår på engelsk om ikke annet er oppgitt.
Programmet er støttet av Kulturrådet og Den amerikanske ambassaden i Oslo.
GJESTER:
Aleksandar Hemon er født i Sarajevo i 1964. Da krigen brøt ut i Bosnia, var han turist i USA og ble værende. Han er nå bosatt i Chicago. Hans engelske debut, Hvor er Bruno?, fikk enorm oppmerksomhet, og hans senere utgivelser har befestet hans posisjon som en av de viktigste stemmene i nyere amerikansk litteratur. I disse dager kommer hans nye roman ut i USA, med tittelen The Making Of Zombie Wars. På norsk er han aktuell med den essaysamlingen Boka om alle mine liv, en personlig essaysamling om barndom, oppvekst og eksilerfaringer. Han er også tidligere redaktør for de årlige utgivelsene Best European Fiction.
Maja Hrgović er født i Split i 1980 og regnes som en viktig kritisk stemme i hjemlandet Kroatia, både som forfatter, samfunnsdebattant og journalist. Novellesamlingen hennes Pobjeđuje onaj kojem je manje stalo (Den som bryr seg minst, vinner) ble tildelt den prestisjetunge National Kiklop Award, og hennes første roman, Živjet ćemo bolje (Vi skal leve bedre), kom ut i 2013. Hrgović har bidratt i en rekke antologier, blant annet i Best European Fiction 2012 (redigert av Aleksandar Hemon) og Granta. Hun ble også tildelt The Balkan Fellowship for Journalistic Excellence, for sin artikkel om hva som skjer med familiene på Balkan når kvinner skaffer seg jobb i Vesten. Hrgović er nå aktuell med esseysamlingen Žena, majka, glupača (Woman, Mother, Emptyhead).
Bekim Sejranović ble født Brčko i Bosnia-Hercegovina i 1972. Han kom som flyktning til Norge i 1993 og har skrevet novellesamlingen Fasung (Juling), samt to romaner på kroatisk, som siden er blitt oversatt til norsk. Den første, På vei til ingensteds, vant Meša Selimović-prisen for årets beste roman på bosnisk, kroatisk og serbisk. Dette er en av de viktigste litterære prisene i det sørslaviske språkområdet. En bedre slutt kom ut i 2013 og ble av NRKs anmelder omtalt som en europeisk samtidsroman det er verdt å merke seg. I tillegg oversetter Sejranović fra norsk til bosnisk, kroatisk og serbisk, blant annet verker av Ingvar Ambjørnsen og Frode Grytten.
Vladimir Arsenijević ble født i Kroatia i 1965, men vokste opp i Beograd. Han er forfatter, redaktør og samfunnskritisk spaltist. Romanen På nederste dekk kom ut i Serbia i 1995 og er en skildring av hardt urbant liv i skyggen av krigen. Arsenijević ble, som første debutant og yngste mottaker noensinne, hedret med den prestisjefylte serbiske NIN-prisen, og romanen ble oversatt til over tjue språk. Blant hans nyere utgivelser er kritikerroste Predator, om ulike mennesker som har forlatt sine land og deres tragiske skjebner. Utdrag fra denne romanen finnes i Best European Fiction 2011. I 2013 ga han ut romanen Let, i 2014 novellesamlingen Ovo nije veselo mesto.
Litteraturhuset Wergeland Engelskspråklige arrangement