Kyrre Andreassen er en av våre aller fremste forfattere. Med romaner som Svendsens Catering og For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges har han begeistret både lesere og kritikere med sin språklige finesse og humor. Karakterene hans er ofte mistilpassede og lett aggressive, men dypt troverdige. Det skyldes ikke minst Andreassens umiddelbare og muntlige språk, som også rommer det såre og smertefulle.
I høst er Andreassen aktuell med sin første roman på åtte år. Ikke mennesker jeg kan regne med følger Linda Hansen, en middelaldrende tobarnsmor som inntil nylig var gift med bilselgeren Svein, til han en dag forteller at han har mistet følelsene for henne – mens han tiner en pirog i mikrobølgeovnen. Den mange år yngre Veronika Hagen har kapret Sveins hjerte.
Linda føler at livet har løpt fra henne. Den rasende indre monologen gir et portrett av et menneske som står midt i en sorg og en livskrise, men med et presserende behov for selvhevdelse og hevn. Samtidig forstår leseren at Lindas versjon av hendelsene kanskje ikke alltid kan tas for god fisk.
En av dem som har fulgt Andreassens forfatterskap hele veien, er forfatterkollega Marie Aubert. Nå møtes Aubert og Andreassen til en samtale om livsløgn og hevn, ensomhet og sannhet.
