Kvinners stilleben ses på som en feminin sjanger, gjerne med kunsthistorikernes medlidende øyne. I en tid da kvinner ikke kunne bevege seg like fritt som menn, har man gått ut fra at dette var et av få motiv som var tilgjengelige for dem: motiver som finnes innenfor hjemmets fire vegger, som blomster, frukt og porselensskåler. Når mannlige kunstnere i samme periode maler stilleben - blomster, frukt, vaser - blir det derimot sett på som genialt og beundringsverdig, som avantgardistisk brytningskunst og malerisk eksperimentering. Hvorfor er det slik? Har kvinnelige malere virkelig hatt så begrensede kunstnerliv? Maler menn så mye bedre? Finnes det sentrale kvinnelige modernister i norsk kunst? Er det heller snakk om kritikerne og kunsthistorikernes fordomsfulle briller?
I sin nye bok Modernismens billedkunst i Norge: en feministisk aksjon presenterer professor i kunsthistorie, Øystein Sjåstad for første gang historien om norsk modernistisk maleri - fra cirka 1870 til 1930-tallet – utelukkende med fokus på kvinnene.
Få med deg Sjåstads foredrag denne søndagen.