Kurderne: Folket uten land?
Med blant andre Selahattin Demirtaş, Abbas Vali, Seda Altug, Mustafa Can, Dilar Dirik, Gareth Stansfield og Ferhat Tunç.
Kurderne bekjemper IS i Kobane og styrer en de facto autonom region i de nordlige delene av et borgerkrigsherjet Syria. I Tyrkia klarte det kurdiske koalisjonspartiet HDP i juni 2015 å sprenge sperregrensen, for dermed å sørge for at president Erdogans parti AKP mistet flertallet i parlamentet for første gang siden de fikk makten i 2002. Erdogan responderte med å avlyse fredsprosessen med Kurdistans arbeiderparti (PKK) og landet har blitt ført inn i borgerkrigslignende tilstander. I Nord-Irak snakker man ikke lenger om Nord-Irak men om Kurdistan, der president Masoud Barzani kontrollerer en region med utstrakt selvstyre, en (inntil nylig) voksende økonomi, og både vilje og styrke til å spille en rolle i regionen.
På få år har kurderne gått fra en marginal tilværelse som verdens største folk uten land til å spille en nøkkelrolle i et Midt-Østen som knaker i sammenføyningene. Hvor går veien videre nå? Mange snakker om at grensene i regionen må tegnes opp på nytt, og det voksende antallet overgrep mot sivilbefolkningen gjør at stadig flere spør seg hvordan man skal ivareta rettigheter og sikkerhet for regionens mange minoriteter. Hva slags rolle vil kurderne spille i denne situasjonen? Er det mulig å se for seg en ny fredsprosess i Tyrkia, og hva blir utfallet av borgerkrigen i Syria for kurderne?
Denne politiske utviklingen danner bakteppet for Saladindagene 2016, der forfattere, intellektuelle, kunstnere og aktivister samles for å diskutere kurdernes historie, litteratur, språk og framtidsutsikter.
Litteraturhuset