Gro DahleGro Dahles hjemmekontor. Foto: Privat

Gro Dahle

Poetisk påskeegg

Mer enn femti bøker har Gro Dahles navn på tittelbladet og i så mange ulike sjangere: romaner, poesi, barnebøker, dramatikk og noveller. Utgivelsene hennes er også noe av det mest originale norsk litteratur har å by på språklig, formmessig, tematisk – det hele kombinert med en sprudlende og romslig forståelse av hva det vil si å være menneske.

Forfatterskapet er så mangfoldig at det sprenger grensene mellom voksen og barn, prosa og poesi, billedbøker og romaner for voksne. Og ofte følges tekstene hennes av ektemannen Svein Nyhus’ skarpe illustrasjoner. Selv sier hun at hun aldri på forhånd bestemmer seg om hun skriver for barn eller voksne; hun skriver ut i lufta og ser hva det blir.

Som poetisk påskeegg byr Dahle på dikt fra samlingen Hjem, sier hunden fra 2019.

 

Dahle har også svart på Litteraturhusets lille koronaintervju, som tar tempen på forfatterhverdagen nå som koronaen har kommet til verden. Her er det hun svarte.

 

Litteraturhuset: Hva var den siste boka du leste før koronaen kom til landet?

Gro Dahle: Siste boka jeg leste før korona var Tone Hødnebøs samlede dikt: «Å snu verden inn mot verden». Det er en både vakker og fascinerende samling av alle diktene hennes som gjør nettopp det tittelen antyder: Snur og vender og vrir på verden som et kaleidoskop, plutselige koblinger som får meg til å smile, overraskende sprang som åpner tankene,

personlige vrier som gjør at hårene reiser seg opp nakken, følelsesmessige formuleringer som får meg til å miste pusten, vidunderlige bilder som løfter meg tvers gjennom taket. Hvert dikt er en stor opplevelse!

– Hvordan ser hverdagen din ut nå? Er det mye som har endret seg den siste uka?

– Ha ha jaaa, plutselig ble alle jobbene borte, kurs jeg skulle holde, foredrag, opplesninger, møter og veiledninger, vosj og så var planen og kalenderen tom. Men jeg har en diktsamling sjøl som ikke er ferdig og som jeg stupte inn i og en bildebok i bearbeidelsesfasen og flere manus av andre som jeg nå har tid til å lese og til og med et webinar å forbedre, så da jeg ble arbeidsløs, strømmet det plutselig på med nye oppdrag som jeg ellers ikke ville kunne ha påtatt meg.  Ellers har jeg et kull med dvergpuddelvalper som akkurat har åpnet øynene – og så går jeg en turer i vårværet og ser blåveisen og hestehovene. Og i går oppdaget jeg de første knoppene med hvitveis!

Så det er mer enn nok å gjøre!

– Hvilke/t forfatterskap vender du ofte tilbake til?

– Jeg er glad i dikt, og jeg har mange favoritter og flere forfatterskap som jeg følger. Tone Hødnebø, Steinar Opstad. Marte Huke. Inger Elisabeth Hansen.

– Er det en spesiell bok du vil anbefale folk å lese nå, hvis de sitter koronafast?

– Jeg liker dikt – og jeg liker fantasy. Og én av mine beste tips er forfatteren Brandon Sanderson som er det som heter: verdens-bygger. Det vil si: han skaper en hel verden, en enestående og unik verden med lang historie og en annerledes vitenskap, geologi, geografi, flora og fauna. Og denne verdenen befolker han med ulike folkeslag, ulike klassesystemet og sosioøkonomiske hierarkier, byer, bygder, landbruksområder, tradisjoner og religioner, etiske leveregler og egne litteraturhistorier. I det hele tatt: En troverdig forankret og unik verden hvor han skriver fram storslagen og kompleks episk fantasy med strålende karakterer og intriger, utfordringer og sammenstøt. Dypt menneskelig, men like fullt eksotisk og eventyrlig. Og det er to serier jeg vil anbefale: Mistborn-serien og The Stormlight Archives. Jeg vil anbefale dem som lydbøker lest av Michael Kramer som er en av de beste oppleserne jeg har hørt han skaper stemmer og personligheter ut av bøkenes karakterer og litteraturen blir levende, scene for scene, karakter for karakter. Og så etter 120 timer er det over. Og da blir det en gapende tomhet og et dypt savn,  så da starter jeg på nytt!

– Hva jobber du med for tida?

– Jeg jobber med dikt, og redaktøren min Kari sier at hun har tro på diktene, sier at det blir bra! Og jeg håper jo det! Det er dikt om Jomfru Maria og om jul, om unnskyldninger og dårlig samvittighet, om kvister og harer og grevlinger, om mødre som har selvmedlidenheten sin stående framme på bordet som en vase, det mørke løvet mellom trærne og skogen som flytter seg nærmere. Og så jobber jeg med en bildebok om kjønn og kjønnsinkongruens, noe som var mer utfordrende og vanskeligere enn jeg først trodde, men hvor jeg har hatt mye hjelp av mange ulike eksperter på området! Og teksten som først var en munter og morsom tekst har arbeidet seg nedover i dybde og alvor og tyngde, og det har vært svært lærerikt og meningsfullt å jobbe med.

– Kommer du til å skrive en roman om korona?

– Det frister å bruke et virus slik som korona som et bakteppe til en roman jeg jobber med innimellom og av og til. Det er spennende å plutselig befinne seg i en slags dystopi, jeg som egentlig elsker å lese dystopier, slik som The road av Cormac McCarthy og zombie apokalypser, og så plutselig rykker fiksjonen innpå, og det føles skremmende uvirkelig.

– Hva tror du folk kommer til å si om denne perioden i norsk historie når det hele er over?

– Kanskje at vi lærte mye denne gangen, kanskje vi ble bedre på beredskap til neste gang, neste pandemi, at vi da er forberedt og vet hva vi må gjøre og hvordan, at vi har bøker liggende. For bøkene er der og filmene og seriene, at dette er en tid å kunne lese, å kunne skrive, ringe hverandre og gå tur – og for noen: å hvile.

– Er det noe spørsmål du synes vi burde ha stilt deg, som vi ikke har stilt?

– «Hva syns du er det rareste eller mest interessante du har opplevd i denne perioden?»

Kanskje hvor fort det ble rart å se bilder av folk i filmer som står nær hverandre, folk som danser i tette danselokaler, som lener seg mot hverandre uten å tenke på risiko, som kysser fremmede, sitter i badstu sammen eller står tett i tett  på banen!

Og i dag fikk jeg et reisemagasin i postkassa med sommerens tips om ferier, anbefalinger om greske øyer, reiser til Italia, togreiser i Østerrike, som om ingenting har hendt, som om verden er den samme som den var for to uker siden, som om det er mulig å tenke på ferie nå. Men verden er forandret. Og det skjedde så fort! For akkurat nå tilhører dette reisemagasinet en annen tid, en annen og tilbakelagt verden. Hvis jeg skal planlegge en reise nå, er det i så fall en reise inn i en bok, inn i en annen bevissthet, et annet landskap gjennom ord og langs setninger. Og det slår meg hvor utrolig fint det er å reise inn i bøkene på denne måten, inn i små dikt som utvider seg til å favne om hele verdener, og inn i romaner som bærer meg av sted så jeg glemmer hvor jeg er, hvem jeg er og blir en del av en stor opplevelse. Så heldige vi er at vi har bøker!