Automatisk kladd 23Nils-Øivind Haagensens hjemmekontor. Foto: Privat

Nils-Øivind Haagensen

Poetisk påskeegg

Litteraturhuset har bedt noen av landets eminente forfattere om hvordan de har opplevd den siste tida. Hvordan har koronaen gjort sitt inntog i deres liv? Hva tenker de om det som skjer rundt dem? I ukene som kommer er planen å presentere både forfatterne og deres svar her på Litteraturhusets nettsider.

Nils-Øivind Haagensen skriver fortellende og personlige prosadikt i en åpen, humoristisk, sår og livsnær tone. Sju diktsamlinger har det blitt etter hvert, en reisebok med tittel Møt meg, møt meg, møt meg, i tillegg til to romaner.

Allerede i 2004 fikk Nils-Øivind Haagensen Sult-prisen for sitt forfatterskap. Og i 2013 ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen God morgen og god natt, noe som var nok en anerkjennelse av Haagensens varme, vare og snurrige litterære uttrykk. Nå er han aktuell med diktsamlingen Det uregjerlige.

Her leser det nyskrevne diktet «Gjett hvem».

 

Haagensen har også svart på Litteraturhusets lille koronaintervju, som tar tempen på forfatterhverdagen nå som koronaen har kommet til verden. Her er det han svarte.

 

Litteraturhuset: Hva var den siste boka du leste før koronaen kom til landet?

Nils-Øivind Haagensen: Det kan ha vært Helle Helles nye roman. Eller Øyvind Rimbereids siste diktsamling. En av de to?

– Hvordan ser hverdagen din ut nå? Er det mye som har endret seg de siste ukene?

– Det er mye som har endra seg, ja, samtidig som det ser helt likt ut. Det må det jo all den tid man holder seg hjemme. Her har jeg vært før, for å si det sånn. Og avstanden fra seng til skrivepult/jobbområde er drastisk kortet ned. Det samme med avstanden dusj og skrivepult. Bokhylle og skrivepult. Stereo og skrivepult. Hund og skrivepult. Til og med kjøleskapet er på armlengdes. Som er helt greit. En liten stund.

– Hvilke/t forfatterskap vender du ofte tilbake til?

– Dem er det så mange av. Så langt i koronatiden har jeg lest dagbøker og brev på nytt, da de gir et nærkontakt med andre liv som har vært velkommen. Olav H. Hauge for eksempel. Sylvia Plath. John Keats. Rilke og Andreas-Salome. Franz Kafka. Fint selskap. Jeg går også, som nevnt, forbi bokhylla flere ganger daglig enn jeg pleier, og hører de fjerne ropene fra vennene mine som står i den, lenge siden, roper de, les litt i meg da, jeg føler meg så unyttig, sier de, og så må jeg stoppe opp og hilse på og lese litt; det er for det meste uvanlig fint.

– Er det en spesiell bok du vil anbefale folk å lese nå, hvis de sitter koronafast?

– Ja, nevnte Olav H. Hauges dagbøker burde forhåpentligvis holde sykdomstiden ut.

– Hva jobber du med for tida?

– Å, for et stort spørsmål. Det er som om denne unntakstilstanden forandrer ideen om arbeid, da resten av samfunnet fort blir en del av tenkinga, som både forstyrrer og forandrer, forhåpentligvis til det bedre. Akkurat nå jobber jeg med en liten hjemmevideo til dere, det var ikke lett.

– Kommer du til å skrive dikt eller roman om korona?

– Det kommer nok mange, om ikke alle, til å gjøre på et eller annet vis, et eller annet nivå. Og da blir det som det er med alt mulig annet: det må gjøres bra om det skal bli bra. Og de beste bøkene hvor korona spiller en hovedrolle kommer kanskje ikke på mange år ennå.

– Hva tror du folk kommer til å si om denne perioden i norsk historie når det hele er over?

– Og så fortsatte vi som aldri før.

– Er det noe spørsmål du synes vi burde ha stilt deg, som vi ikke har stilt?

– Hvordan har du det?