Jens Hundseid var en markant skikkelse i norsk politikk i mellomkrigstiden, en tid preget av sosial omveltning og politiske motsetninger. Fra Bondepartiets oppstart i 1920 steg han raskt i gradene og besatte en rekke nøkkelroller: stortingsrepresentant (1924-1940), partileder (1929-1938), parlamentarisk leder (1931-1938) og statsminister (1932-1933).
Hundseid tok ofte en modig og tydelig plass i den offentlige samtalen og kjempet for partiets kjerneverdier: «lønnsomhet for bondesamfunnet» gjennom balansen mellom arbeid, kapital og jord. Hundseid var kjent for å gå sine egne veier og utfordret konservative holdninger både i Bondepartiet og ellers i politikken.
