Øyvind Rimbereid, Cathrine Knudsen og Ida Lødemel Tvedt
Hva gjør en akterutseilt elektriker i algoritmenes tidsalder? Kan eldre på pleiehjem bli lykkelige av å klappe en kunstig sel? Og kan ei robotdokke på barnerommet erstatte en mors tilstedeværelse og omsorg?
Modernitetskritikk står sentralt i flere av Øyvind Rimbereids og Cathrine Knudsens kritikerroste utgivelser, som skildrer vårt eget samfunn i nær framtid med dystopiske undertoner. I dikt- og romanform reiser disse bøkene spørsmål om hva som skjer med det menneskelige og ekte, når teknologien skyver oss over i det stadig mer inautentiske.
I langdiktet Lenis plassar følger Øyvind Rimbereid en elektriker på leting etter kjæresten sin, med Orfeus-myten som klangbunn. Verden er i endring, og i likhet med hestekaren i Jimmen og oljearbeideren i Solaris korrigert merker jeg-fortelleren at han gradvis blir utkonkurrert av automatiserte systemer. I Rimbereids universer er ikke bare språket i endring, også menneskene ligner stadig mer på maskiner for å regnes med. Og hva mister man da?
I både romanen Manuell, fjorårets utgivelse Av menneskehånd og i sin nye roman Den siste hjelperen undersøker Cathrine Knudsen teknologistyrt omsorg i institusjoner og i folks private hjem. Tekstene stiller opp eksempler på omsorg som kjennes kunstig og kalkulert, og systemene er heller ikke ufeilbarlige: En gammel kvinne blir gjenglemt i sanserommet over natta.
Hvem er vinnere og tapere i samfunnet idet maskiner og automatisert omsorg tar over for de varme hendene? Er vårt menneskesyn i endring? Vil troen på teknologi bane vei for en transhumanisme, hvor mennesker alltid kan optimaliseres ytterligere? Og hva slags bilder av samfunnet vårt trer fram idet forfattere behandler disse spørsmålene litterært? Knudsen og Rimbereid møter kritiker og skribent Ida Lødemel Tvedt til samtale.
Litteraturhuset Wergeland https://litteraturhuset.ticketco.events/no/nb/e/humanitet_i_teknologiens_tid forfattersamtale