«A rose is a rose is a rose», skriver Gertrude Stein i Paris. Freud splitter opp subjektet, og Picasso lager grotesk kubisme med «Guernica». Modernismen som kulturhistorisk epoke vokser fram rundt 1900. Det er oppbruddstid på både form- og innholdssiden, ingen skriver lenger dikt på rim, og kunstverkene ligner ingenting man før har sett. Det er atonalitet og tolvtonemusikk, og verdens forståelse av seg selv endres og forvrenges av to tette verdenskriger. Kan noen lenger tro på det gode mennesket? Ytterlige fragmentering kommer med postmodernismen rundt 1950, med sitt mylder av stemmer og anything goes.
Litteraturhuset avslutter med dette foredragsserien om kulturhistoriske perioder når Ina Blom, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, tar for seg hvordan kulturen så vel som teknologien ble ny etter modernismens frembrudd. Arrangementet inngår i Litteraturhusets satsning Folkeopplysning, som presenteres i samarbeid med DNB.
Wergeland Litteraturhuset Lørdagsforedrag ved Ina Blom